Preikestolens høyde, geologi og sprekken: kommer fjellet til å falle?

Preikestolen rager 604 meter over Lysefjorden. Toppen er en nesten flat plattform på rundt 25 ganger 25 meter som ender i et loddrett stup ned mot vannet, og fordi fjorden rett nedenfor er rundt 400 meter dyp, er fallhøyden fra platået til fjordbunnen nærmere en kilometer. Hele den overhengende blokken, målt fra toppen og ned til der den møter fjellsiden, rommer rundt 120 000 kubikkmeter fjell.

Formen er et resultat av is og frost som har arbeidet på svært gammelt, svært hardt grunnfjell. Isbreer gjorde Lysefjorden dypere gjennom flere istider; da isen smeltet for rundt 10 000 år siden, mistet de bratte fjellsidene støtten sin, og frost og steinsprang kløyvde stupet langs sprekker som møtes i rette vinkler. En av disse sprekkene går tvers over den bakre delen av platået, en halv meter bred, og den har bekymret folk siden 1930. En stabilitetsstudie som ble avsluttet i 2018, fant at sprekken ikke går helt gjennom fjellet, og Norges geologiske undersøkelse (NGU) skriver nå at Preikestolen står støtt. Denne artikkelen forklarer høyden, bergarten, sprekken og hva forskningen viser.

Kortversjonen

Høyde: 604 meter over Lysefjorden, som her er havnivå.
Platået: nesten flatt, rundt 25 ganger 25 meter.
Dybden under vannet: fjorden rett nedenfor er rundt 400 meter dyp; på det dypeste når Lysefjorden 456 meter.
Bergarten: hardt, krystallinsk grunnfjell, nærmere en milliard år gammelt, som NGU klassifiserer som en porfyrisk granodioritt.
Hvordan den ble til: isbreer gravde ut og overfordypet fjorden; etter at isen smeltet, brøt frost og fjellskred stupet opp langs sprekker i rette vinkler.
Sprekken: rundt en halv meter bred og flere meter dyp, overvåket med bolter i mange år.
Vil den falle? Ikke i overskuelig framtid, ifølge analysen fra 2018. NGUs eget faktaark legger til at den sannsynligvis ikke vil overleve neste istid.

Hvor høy er Preikestolen?

Oppslagsverket Store norske leksikon og NGUs faktaark om geologisk arv oppgir samme tall: fjellet stikker ut 604 meter over fjorden og stuper loddrett ned i sjøen. Fordi Lysefjorden er en arm av havet, er det også høyden over havet.

Høyden under vannet betyr også noe. Go Fjords påpeker at fjorden rett under fjellet er rundt 400 meter dyp, så den samlede høydeforskjellen fra platået til fjordbunnen er rundt en kilometer. Andre steder er Lysefjorden enda dypere: NGU oppgir 456 meter på det dypeste, uten å regne med løsmassene på bunnen.

Planlegger du å gå opp, ikke bland sammen stupets høyde og stigningen. Stien starter ved Preikestolen fjellstue, godt over fjorden, og stiftelsen som forvalter den, oppgir den samlede stigningen tur-retur til rundt 500 meter, fordelt på flere motbakker. Turguiden vår for Preikestolen har distanse og tider.

På den andre siden av fjorden og lenger inne viser Kjerag-massivet hva det samme landskapet kan få til i større skala: ifølge Store norske leksikon har det et loddrett fall på nesten 1000 meter ned i fjorden. Kjerag er en fjelltur i seg selv, omtalt i guiden vår til Lysefjord-cruise.

Platået og hylla

Store norske leksikon skriver at platået ser nesten ut som om det var skåret ut med kniv, og de rette kantene er det første de fleste legger merke til på bilder.

Veien inn går ikke over åpent terreng. NGU beskriver en hylle som stien følger ut på platået fra nordvest, langs stupet, og en stor sprekk som skiller plattformen fra fjellet bak. Sprekken har fått sin egen del lenger ned.

Det gamle lokale navnet sier noe om formen. Før turistene kom, kalte folk rundt fjorden fjellet Hyvlatonnå, «høveltanna», fordi den firkantede hylla ligner stålbladet i en høvel sett fra kanten. Navnet Preikestolen, «prekestolen», kom senere.

Hva fjellet består av

Preikestolen er en del av et fjell som heter Neverdalsfjellet. NGU beskriver berggrunnen som ekte grunnfjell: en motstandsdyktig porfyrisk granodioritt, altså en granittlignende bergart med større krystaller i en mer finkornet grunnmasse. Den er svært gammel, nærmere en milliard år, og geologene plasserer den i den sveconorvegiske perioden, som har navn etter en fjellkjededannelse fra samme tid.

Stabilitetsstudien fra 2018 beskrev fjellet med litt andre ord. Laboratorieanalysene fant to faste bergarter, grovkornet granitt og gneis, og tester på prøver bekreftet at fjellet er sterkt. De to beskrivelsene står ikke så mye i motsetning til hverandre som de ligger på ulike detaljnivåer: begge peker mot hardt, krystallinsk grunnfjell, som NGU kaller motstandsdyktig. Den styrken er en av grunnene til at stupet kan stå så loddrett.

Fjordens navn kommer fra det samme lyse fjellet. Store norske leksikon fører Lysefjorden tilbake til norrønt Lýsir, trolig fra ordet for «lys», og skriver at det viser til det hvitskurte fjellet langs fjordsidene.

Før isen: en dal langs en sprekkesone

Lysefjorden ble ikke gravd ut fra ingenting. NGU mener det kan ha ligget en dal her før fjorden ble dannet, langs en stor øst–vest-gående sprekkesone i berggrunnen. Preikestolen 365, besøksnettstedet til stiftelsen som forvalter stien, beskriver utgangspunktet som en elvedal skåret ut av bekker og elver i et gammelt sletteland for noen millioner år siden.

Du kan fortsatt se spor av det eldre landskapet. Fra toppen av fjordsidene fortsetter en bred, ganske flat overflate på begge sider av fjorden. Geologer kaller den den paleiske flaten, en eldgammel høyslette som viser hvordan landet så ut før istidene skar seg ned i den. Står du på Preikestolen og ser over fjorden, er de platålignende åsene på den andre siden en del av denne gamle flaten.

Slik gravde isbreene ut Lysefjorden

Gjennom en rekke istider over en periode på 1–2 millioner år skar breene, som var i stadig bevegelse, dalen ut til en dyp U-form. NGU beskriver Lysefjorden som en breerodert, overfordypet dal: isen gravde bunnen langt under nivået ved munningen, og derfor er fjorden så mye dypere på midten enn ved innløpet.

Tallene sier det meste:

Lengde: 42 km, nordøstover fra Høgsfjorden, øst for Stavanger.
Dypeste punkt: 456 meter, uten løsmassene på bunnen.
Terskelen ved munningen: under Lysefjordbrua ved Forsand ligger en mindre terskel på rundt 90 meter.
Den ytre barrieren: helt ytterst mot Høgsfjorden holder en morenerygg minstedybden på rundt 19 meter.

Morener er stein og grus som isbreer skyver foran seg og legger igjen når de trekker seg tilbake. Store norske leksikon beskriver en stor morene ved fjordmunningen, avsatt da isen trakk seg tilbake etter siste istid, og det er der Forsand ligger. Da isen smeltet, brøt det stigende havet til slutt gjennom endemorenen og fylte det dype bassenget bak, og en bredal ble til en fjord.

Fra platået kan du se noen av breenes andre etterlatenskaper. Ser du innover fjorden, ligger Lysebotn rundt 30 km unna innerst i fjorden, med store breelvavsetninger – sand og grus avsatt av smeltevann.

Hvorfor nordveggen er så bratt

Lysefjorden er ikke symmetrisk, og Preikestolen finnes delvis på grunn av det. For hver istid, forklarer NGU, skar isen seg inn i begge sidene av fjorden og gjorde dem brattere og høyere hver gang. Men strukturen i berggrunnen styrte resultatet. I den ytre halvdelen av fjorden heller strukturene i berggrunnen mot nord. På sørsiden heller dalsiden ned mot vannet sammen med disse strukturene, og det gir slakere skråninger. På nordsiden er de samme strukturene kuttet av, og det gir et mye brattere relieff.

Det er på denne nordsiden Preikestolen står. Steinsprang og fjellskred ga den så dagens form ved å gnage stupet tilbake langs svakhetene i fjellet, til den firkantede blokken ble stående igjen og stikke ut.

Slik fikk blokken sin firkantede form

De rette kantene er ingen tilfeldighet. Som resten av grunnfjellet i Rogaland er landskapet rundt Preikestolen gjennomskåret av store sprekker og forkastningssett som går omtrent vinkelrett på hverandre. NGU skriver at disse sprekkene er en del av grunnen til at platået ble brutt opp i sin kubiske form.

Slutten av siste istid satte prosessen i gang. Store norske leksikon peker på sprekkemønsteret som er synlig ovenfra: avlastningssprekker, som oppsto da breen som lå i fjordbassenget, smeltet for mer enn 10 000 år siden og den enorme vekten av isen forsvant. Uten isen mistet fjellene i fjorden støtten og ble ustabile. Ifølge Preikestolen 365 ble de tre sidene av formasjonen kløyvd av da tre store sprekker ga etter, og fjellskredene som fulgte, ga Preikestolen den formen den har i dag.

Go Fjords forteller en litt annen versjon av den samme historien, med breen fortsatt på plass: vann fra breen frøs i sprekkene i fjellet og brøt løs store, kantete blokker, som isen så førte bort, og det ga platået den kantete formen. Begge versjonene beskriver de samme kreftene – is, frost og sprekker – i arbeid ved slutten av siste istid.

Frosten arbeider fortsatt

Kreftene som formet Preikestolen, har ikke stoppet. NGU forklarer frost og tining enkelt: vann trenger inn i sprekker i fjellet, utvider seg når det fryser, og presser på fjellet rundt. Over tid gjør det fjellet ustabilt, og blokker kan falle ned fra fjellsidene. Store urer langs fjorden vitner om slike hendelser, og både steinskred og snøskred skjer hvert år i Lysefjorden.

Sprekken over platået

Alle som går til den bakre delen av platået, ser den: en sprekk på rundt en halv meter i bredden og flere meter i dybden, som går tvers over fjellhylla. Ifølge en sak i The Local fra 2017, basert på Stavanger Aftenblad, hadde den vært en kilde til bekymring siden 1930.

Geologer monterte bolter på begge sider av sprekken for å måle om den ble bredere. I mai 2017 tydet målingene på at sprekken hadde blitt 2–3 millimeter bredere, den første registrerte endringen på 22 år. Overskriften i The Local sa at geologer fryktet at fjellet kunne rase, og saken spredte seg vidt. NGU selv var mer forsiktig. En forsker der sa at tidligere målinger av sprekken hadde vist seg å være unøyaktige, og at NGU gikk ut fra at Preikestolen ikke hadde beveget seg i det siste, men at de nå skulle undersøke sprekken grundig.

Grunnen til oppmerksomheten er ikke så mye turgåerne på platået som fjorden nedenfor. NGU sa at de var særlig opptatt av fjell som står over fjorder, der et ras kan utløse flodbølger. Norge kjenner den faren godt: i 1934 gikk et stort fjellskred ut i Tafjorden, lenger nord på Vestlandet, og utløste en flodbølge som tok livet av folk som bodde langs strandkanten. En blokk som faller ut i en bebodd fjord, er nettopp det scenariet overvåkingen skal kunne utelukke.

Stabilitetsstudien 2017–2018

Arbeidet på Preikestolen var del av en bredere innsats. NGU tok sikte på å kartlegge til sammen 33 ustabile fjellpartier i Rogaland, og ett av resultatene var en masteroppgave av Katrine Mo ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med tittelen «Stability Analysis of Preikestolen».

Studien kombinerte tre måter å lage et 3D-bilde av stupet på, slik NGU beskrev dem for Teknisk Ukeblad i 2017:

Fotogrammetri fra helikopter: overlappende bilder tatt fra helikopter med et kamera med svært høy oppløsning, rundt 40 megapiksler.
Fotogrammetri med drone: bilder fra en drone, som kan fly nærmere fjellet enn et helikopter, med lavere oppløsning.
Laserskanning fra bakken (LiDAR): målinger tatt fra motsatt side av fjorden og fra siden.

Bergprøver ble sendt til laboratoriet for enaksiale og treaksiale trykktester, der sylindre av fjell belastes til de brister, for å måle hvor sterkt fjellet er. Mo kombinerte deretter strukturmålingene med 3D-modellene i en stabilitetsvurdering, og hun presenterte resultatene på Geofaredagen på Lillestrøm 1. november 2018.

Hva studien fant

Hovedfunnet, slik forskning.no meldte i november 2018, er at sprekken ikke går helt gjennom fjellet. Det er viktig fordi en blokk bare kan gli ut langs et sammenhengende svakhetsplan. Uten en gjennomgående sprekk finnes det ikke noe glideplan som Preikestolen kan falle langs. Mo gikk lenger: selv om sprekken en gang skulle åpne seg gjennom hele fjellet, viste resultatene hennes at sikkerhetsmarginen fortsatt ville være høy. Et kort sammendrag av arbeidet, oppført på NGUs faktaark om geologisk arv, konkluderer med at Preikestolen består av faste bergarter og ikke har sprekker som går helt gjennom.

NGUs faktaark legger til et geometrisk poeng som er lett å se på bilder tatt fra sør. Den store sprekken heller innover mot nord, bort fra stupet. Med NGUs ord heller sprekken feil vei, og Preikestolen står som en sokkel i fjellsiden. Stiftelsen Preikestolen oppsummerer det samme bildet: geologer har tatt jevnlige målinger siden 1990-tallet, og de viser at sprekken ikke går helt gjennom og ikke blir bredere.

Studien hadde begrensninger, og Mo var åpen om dem. Hun tok ikke med faktorer som jordskjelv, vann og is, og foreslo at andre kunne se nærmere på dem, kanskje i en ny masteroppgave.

Vil Preikestolen noen gang falle?

Til slutt, ja. Ingenting er permanent i et landskap som fortsatt bearbeides av frost, og NGU sier rett ut at Preikestolen sannsynligvis ikke vil overleve neste istid. På en menneskelig tidsskala peker imidlertid forskningen den andre veien: fast fjell, ingen gjennomgående sprekk og en sprekk som heller bort fra stupet.

Den lokale tradisjonen har sitt eget svar. Et sagn som gjenfortelles av dem som forvalter stien, sier at Preikestolen skal falle i sjøen den dagen sju brødre gifter seg med sju søstre, når brudefølget ror gjennom fjorden på vei til kirken. Geologer ville sagt det mindre romantisk, men konklusjonen er den samme: ikke med det første.

Den virkelige faren på Preikestolen er ikke at fjellet gir etter, men folk nær en kant uten gjerde. Artikkelen vår om dødsfall og sikkerhet på Preikestolen ser på ulykkene som er kjent, og hvordan de skjedde.

Les geologien når du er der

Du trenger ikke være geolog for å se det meste av dette på turen. Noen ting å se etter:

Ved startpunktet: parkeringsområdet er bygd på en morene fra istiden, og store steinblokker som isen la igjen, ligger ved de første bakkene på stien.
På platået: sprekken bakerst, de rette, vinkelrette kantene og det blokkete sprekkemønsteret i fjellet rundt deg.
Innover fjorden: Lysebotn innerst i fjorden, og den bratte nordveggen mot de slakere skråningene i sør.
Over fjorden: den brede, flate horisonten av den paleiske flaten på begge sider av fjorden.
Fra vannet: et cruise på Lysefjorden viser stupet nedenfra, og det er den beste måten å forstå de 604 meterne på. Guiden vår til Lysefjord-cruise sammenligner båtalternativene, og turoversikten vår viser turene vi lenker til.

Guiden vår til hvordan du kommer deg til Preikestolen tar for seg bussen, kjøreturen og parkeringen. Uansett hva du skal se, hold deg godt unna kanten: det er ikke rekkverk, og utsikten er like god noen skritt lenger bak.

Ofte stilte spørsmål

Hvor høy er Preikestolen?

Preikestolen rager 604 meter over Lysefjorden, som her er havnivå. Fjorden rett nedenfor er rundt 400 meter dyp, så fallet fra platået til fjordbunnen er rundt en kilometer.

Blir sprekken i Preikestolen større?

Bolter over sprekken viste en utvidelse på 2–3 millimeter i mai 2017, den første registrerte endringen på 22 år, men NGU sa at tidligere målinger hadde vist seg å være unøyaktige. Stabilitetsstudien som fulgte, fant at sprekken ikke går helt gjennom fjellet, og de som forvalter stien, sier at den ikke blir bredere.

Vil Preikestolen falle ned i fjorden?

Ikke i overskuelig framtid, ifølge stabilitetsanalysen fra 2018 og NGU, som sier at sprekken heller feil vei og at fjellet står som en sokkel i fjellsiden. I et geologisk tidsperspektiv vil den forsvinne: NGU regner med at den sannsynligvis ikke overlever neste istid.

Hva slags bergart er Preikestolen?

NGU klassifiserer berggrunnen som en motstandsdyktig porfyrisk granodioritt, nærmere en milliard år gammel. Laboratorietestene i studien fra 2018 beskrev fjellet som grovkornet granitt og gneis; uansett er det hardt, krystallinsk grunnfjell.

Hvordan ble Preikestolen dannet?

Isbreer gjorde Lysefjorden dypere gjennom flere istider. Da isen smeltet for rundt 10 000 år siden, mistet de bratte fjellsidene støtten, og frost, vinkelrette sprekker og fjellskred kløyvde stupet til den firkantede formen.